Vitenskapen bak å administrere soleksponeringen din
Fordelene med soleksponering
Økt psykisk helseSollys utløser frigjøring av serotonin som bidrar til å forbedre humøret, følelsen av velvære og lykke. |
Sterkere beinSoleksponering får huden til å produsere vitamin D, som igjen er en viktig ingrediens for sunne, sterke bein. |
KreftforebyggingEn tilstrekkelig mengde sollys har forebyggende fordeler når det gjelder visse typer kreft |
Helbredende hudsykdommerSoleksponering hjelper til med å behandle enkelte hudsykdommer. Leger anbefaler UV-eksponering for å behandle f.eks. akne, psoriasis, eksem, gulsott, etc. |
Fakta om overeksponering av sol
Utvikle hudkreftI USA forventes 20 % (1 av 5) mennesker å utvikle hudkreft i løpet av livet, og nesten 5 millioner behandles hvert år. |
Forårsaket av UV-eksponering90 % av alle hudkrefttilfeller er forårsaket av UV-eksponering. Mange hudkreftformer kan unngås ved å redusere eksponeringen for sollys. |
Krefttilfeller en form for hudkreftGlobalt er 1 av 3 krefttilfeller en form for hudkreft, noe som gjør den til en av de vanligste typene i mange land. |
Om ultrafiolette (UV) stråler
Ultrafiolett (UV) lys er elektromagnetisk stråling som finnes i sollys og andre kilder.
3 forskjellige typer UV-stråler
UVA:
-
Den lengste bølgelengden
-
Når dypt inn i hudlagene og forårsaker aldring, rynker, løs hud og solflekker
-
Noen ganger kan det påvirke DNA, noe som øker risikoen for hudkreft
UVB:
-
Har størst effekt på det øverste hudlaget
-
Forårsaker rødhet, svie, hudkreft
UVC:
-
Den korteste bølgelengden
-
Absorberes av atmosfærisk ozon og påvirker vanligvis ikke huden
UV-eksponering - fordeler og risikoer
UV-eksponering er ikke så ille. Det bidrar til å produsere vitamin D som kroppen vår trenger og som er viktig for immunforsvaret. Problemet oppstår når du blir utsatt for for mye sol.
FORDELER |
Risikoer |
|
|
Nøkkelen til en tryggere tid ute i solen er å unngå solbrenthet
-
Vet sterk UV-strålingen er til enhver tid
-
Hva det betyr for din hudtype.
Hvorfor betyr det noe og hvorfor kan jeg ikke bare bruke solkrem eller værmeldingen?
- Folk har mange forskjellige hudtyper og farger som gir dem svært forskjellig toleranse for soleksponering. Huden vår er nesten like individuell som fingeravtrykkene våre.
- Når du bruker SunSense vil du faktisk få råd om når du skal bruke solkrem og hvilken SPF du skal bruke. Eller kanskje du tror at solen ikke er sterk nok i dag til å brenne deg? Du kan få en smertefull overraskelse...
- Værmeldingen er nettopp det, en prognose. Den vil fortelle deg det forventede UV-nivået for den dagen, men forholdene endrer seg og det er de lokale forholdene akkurat der du er, som avgjør hvor mye UV du utsettes for - med andre ord: er solen sterkere eller svakere den dagen i din bestemt sted.
Eller tror du kanskje at det er lett å huske å kontrollere soleksponeringen? Vel, gikk du ut om morgenen og gikk inn igjen før lunsj? Eller måtte du være ute midt på dagen når UV er på sitt mest intense? Kanskje du gjorde begge deler.
Poenget er at SunSense automatisk og nøyaktig vil spore, akkumulere og administrere eksponeringsdataene dine slik at du ikke trenger å gjøre alle disse gjetningene.
Fungerer for både lysere og mørkere hudtoner
Mennesker med lys hud trenger vanligvis å bekymre seg mest for å bli solbrent som gir økt risiko for hudkreft
Mennesker med mørk hud får ofte for lite soleksponering til å gi nok vitamin D-nivåer. Som et eksempel anses 75-85% av afroamerikanere som mangelfulle på vitamin D. Problemet øker vanligvis med mørkere hudfarge og høyere plasseringsbredde.
Overbeskyttelse med solkrem med høy SPF (som beskytter mye mer effektivt mot vitamin D-genererende UVB-stråler, enn de beskytter mot de "mer ubrukelige", men fortsatt skadelige UVA-strålene), generelt lite utetid og dårlig kosthold bidrar til rundt 40 % av Europeiske amerikanere blir også ansett som vitamin D-mangel.
Hvis intensjonen din er å bli brun, kommer grensen for hvor solbrenthet begynner å oppstå veldig ofte mye nærmere. Å bruke en sensor som sporer UV-eksponeringen din i sanntid og forteller deg når det er på tide å gå inn i skyggen eller ta på seg noen klær, er en ny og effektiv måte å holde kontroll på og unngå umiddelbare smerter og overdreven risiko på lang sikt effekter forbundet med solbrenthet.
Å leve med hudsykdommen din
En rekke hudsykdommer påvirkes av sollys på forskjellige måter. Noen av disse gruppene kan ha store fordeler ved å kunne måle og kontrollere den faktiske eksponeringen for å fjerne gjetting og angst fra friluftslivet:
Polymorphous Light Eruption (PLE) noen ganger kjent som "soleksem" er et kløende utslett som utløses av soleksponering på svært forskjellige individuelle nivåer. Det påvirker så mye som 10-20% av befolkningen i typiske tempererte klima. Gradvis økning i soleksponering kan ha en desensibiliserende effekt på mange med denne tilstanden. Å kunne finne din personlige soleksponering eller UV-dosegrense og kontrollere denne uavhengig av solforhold som varierer sterkt fra dag til dag og time til time er nøkkelen.
Lupus er en autoimmun sykdom som kan påvirke mange forskjellige kroppssystemer. Omtrent 40–70 % av personer med lupus opplever at sykdommen forverres av sollys, noen til og med av de små UV-mengdene som noen ganger finnes i innendørsbelysning. Det kan resultere i bluss som utløser en rekke alvorlige symptomer. Mange mennesker med denne tilstanden er vant til å beskytte seg ekstremt godt mot soleksponering når de går ute i selv svært korte perioder. For det som regnes som «utenfor dagslys» kan variere i intensitet med en faktor på over 50 uten at det blotte øye klarer å skille det ordentlig. Den samme korte turen utenfor kan utløse et bluss en dag, og være helt trygg en annen dag på et annet tidspunkt.
Psoriasis er en autoimmun sykdom som rammer et stort antall mennesker og forårsaker røde, skjellete og kløende flekker. Kunstig UV-stråling eller naturlig soleksponering brukes ofte for å lindre symptomene på denne tilstanden. Å håndtere den totale daglige dosen av UV-eksponering ved bruk av utesolen som behandling, enten med eller uten solkrem er av vital betydning.
Vitiligo er en annen autoimmun tilstand der områder av huden mister pigment som får dem til å se hvite ut. Det påvirker ofte ansiktet og baksiden av hendene og forekommer i alle hudtyper, men er mer synlig i de mørkere. Ingen medikamenter kan stoppe prosessen med vitiligo, men noen medikamenter alene eller sammen med UVB-lysterapi kan bidra til å gjenopprette noe av hudtonen. Fordi de berørte hudflekkene faktisk mangler naturlig UV-lysbeskyttelse (pigment), er disse områdene mye mer utsatt for å bli solbrent.
Visste du?
Personer som får moderate til høye doser soleksponering gjennom året uten å brenne, viser faktisk en 40 % reduksjon i forekomsten av melanom (føflekkkreft). Og de som gjør det, ser en høyere overlevelsesrate.
Ikke-melanom hudkreft er sjelden dødelig, men påvirker ofte ansikt og hode og kan kreve omfattende operasjoner. Forekomsten av disse øker med langvarig soleksponering og er hyppigst hos eldre mennesker.
Et stort antall vitenskapelige studier har vist at vitamin D og UV-eksponering reduserer både forekomst og dødelighet av en rekke sykdommer. For flere av disse er mekanismene andre enn solindusert generering av vitamin D, og kosttilskudd kan ikke gi den fulle fordelen som oppnås ved å utsette kroppen for UV.
En 20 år lang svensk studie av soleksponering som en risikofaktor for store dødsårsaker på 29 518 kvinner viste signifikant korrelasjon med hjerte- og karsykdommer (CVD), kreft og andre dødsårsaker. Studien indikerte at "unngåelse av soleksponering er en risikofaktor for død av samme størrelsesorden som røyking"
Lys hud utviklet seg som en respons på mye lavere solintensiteter da våre forfedre emigrerte ut av Afrika, da den kan utnytte sollyset mye mer effektivt. Hudkreft har antagelig ikke vært en evolusjonær faktor da dette oftest oppstår etter å ha videreført familien og gener.
Alle er enige om at solbrenthet skader huden og øker risikoen for hudkreft dramatisk. Effekten er størst for solforbrenninger de første årene.
Kilder
Healthline - Fordelene med vitamin D
Vitamin D-mangel. N Engl J Med 2001: 357: 266-281
USAs kirurggeneral
Verdens helseorganisasjon